mandag 27. oktober 2008

u-TIDE


Når eg sykla heim frå skulen i dag, så møtte eg på bilkøa, som kjem nedover mot danmarksplasskrysse, frå haukeland. Eg syklar oppover å lurer på om eg skal telle kor mangen bilar som står der. Eg kjem fort ut av tellinga. Køen var ekstra lang i dag. Eg forstår ikkje at folk gidder å stå i den køen. Det vil i vertfall ta ein time for dei som er bakerst å komme igjennom. Det må jo vere lett å ungå. Viss ein berre sitter igjen litt ekstra på jobb. Gjer unna litt meir eller eventuelt, gjere heimearbeidet, så har ein ettermiddagen fri. Andre plasser har ein muligheten til å trene litt eller noko. Alt må jo vere bedre enn å bruke 1 time kvar dag, 5 dagar i veka. I løpet av eit år tilsvarer dette 10 døgn. Tenk at så mangen folk gidde bruke 10 døgn av livet sitt kvart år på å sitte i bilkø.....HERLIG

Køen gikk i dag, lengre enn eg skulle. Gjennom neste lyskryss på strekket og vidare oppover mot haukeland. Her i dette lskrysset var det virkelig begynt å bli kaos. Dette kunne ein blant anna takke ein veldig omtenksom TIDE-sjofør (eller kunderbehandler som dei kalla det på fint i TIDE). 90-bussen som han kjørte kjem frå haukelandskrysse. Han er komen til lyskrysset her og når han endelig får grønt lys, så kjører han rett fram slik at han akkurat blir ståande midt i krysset. Det burde vere basic lærdom for ein bussjåfør, at det ikkje er nok at ein får seg sjølv gjennom krysset, han har og ein lang trekkspillbuss etter seg. Så når den kryssande veien får grønt lys og nesten bilen i rekka her skal rett fram, så må den berre stå å vente og skape endå meir kø bak seg sjølv igjen. Her begynner deg og å bli ganske lang kø etterkvart. Denne køen igjen sperrar vidare for bilar som skal ned i eit anna kryss (sjå bilde). Fantastisk tragisk......

Her var rett og slett TIDE i UTIDE......

søndag 26. oktober 2008

Regnvær


Dinna helga har det virkelig regna. Det regna så kraftig i går, at når eg skulle på fest, så måtte eg kle meg opp i full mundur, sjølv om eg skulle ta bussen. Eg hadde blitt våt av å gå 5 meter. Dårlig vær begrenser motivasjonen for å gå ut av huset. Mangen klager på regne her i Bergen, inkludert meg sjølv, av og til, men eg synest det verste regnet er det kjedelige "rett ned"-regnet. Det er berre traurigt. Når det bles, slik som dinna helga og ein får følelesen av å stå under ein foss, fordi himmelen virkelig tømmer seg over deg. Då, då er det fassinerande. Eg tok meg sjølv i å le, når veiane etter 5 minut vart gjort om til elver. Det å sykle oppover, minte meir om elverafting. Det å vere ute i slikt vær, synst eg berre er morosamt. Deilig å kjenne regndråpane piske mot fjeset. Kjenne vinde ta litt tak i meg. Det som kan vere kjedelig er å sitte klissvåt heile dagen på skulen eller lignande, men er eg på vei heim, så er det ikkje noko problem.

Når eg var liten, så var regnvær og ganske morosamt. I vertfall det og komme ut etter at det hadde regna. Regnet forandra liksom alt rundt deg. På med full mundur, blå regjakke og bukse, med strikk under støvlane. Ut og hoppe i sølepyttane. Pappa prøvde forjeves å tette igjen eit hol på tunet vårt, med sand. Det fungerte dårlig, sank alltid sammen. Der blei det alltid ein stor fin dam som eg kunne hoppe i. 

Noko anna eg likte med regnværet, var at myra bak huset vårt blei om til eit lite hav, i vertfall i auga til ein 8-åring.  Våkna opp tidlig på morningen og såg ut glaset, for å sjå langt utover "havet". Kan endå huske den frydefulle følelesen. Ei anna historie, som gikk på nesten det samme, skjedde litt lengre fram i tid. Eg gikk i 6. eller 7. klasse på barneskulen. Veslebror min gikk framleis i barnehagen. Vi skulle hente han ein dag og då hadde det regna så mykje den natta at ei lita dump med eit areal ca. på 10x10 m var fult full med vatn. For barnehageeungar er dette ein stor opplevelse. plassen dei dagen før hadde leika, var løpe av ei natt forsvunnen under mangen 1000 liter vatn.

Det ein ikkje må gløyme, som er flott med regnværet, er muligheten vi har til å vere inne og nyte varmen og lyden av regnet som trommar mot tak eller vindu. Koke seg opp ein kopp med noko varmt og drikke, fyre i peisen, finne seg eit teppe og sette seg ned å lese ei god bok. 

Eg er glad for at vi har regnet i Bergen. Når det regnar så mykje, så blir ekstra stas når sola finner på å vise seg for oss.......

tirsdag 21. oktober 2008

Vekas Nyvinning

Sjokkoladebollar med fårepølse og eit glas melk attåt er kjempe godt.....

Her er melka eit viktig poeng for ellers blir det litt tørt. Det hjelp sjølvsakt å ha smør på bollane i tillegg, men dette kjem heilt ann på kor sunn versjon du vil ha av dette herlige måltidet. For dei som ikkje har tenkt på det før så er kombinasjonen av søtt og salt veldig bra. Ein litt meir vanlig kombinasjon her, er bollar med kvitost på, også ganske godt.

søndag 19. oktober 2008

Folkerensking

 

Bergen feira jo at dei er blitt over 250 000 innbyggarar i sommer. Fint og flott det, men baksida av medaljen er at det ikkje er plass til så mangen folk. Så dei må finne metodar for å bli kvitt folk på. Gjennom "det gode" kolektivtilbudet sitt har dei virkelig klart det.

Eg pleier ikkje å ta buss, sjølv om gangavstanstanden min til sentrum er litt i lengste laget. Det er så vanskelig å berekne med dissa bussane. Dårlig system på kortid dei kjem og går, så eg tar somregel heller beina fatt. I dag var det imidlertidig for kaldt, så eg går til eit stopp og stiller meg opp for å vente. Det kan fort bli til at ein må vente ein halv time eller meir og når det då blåser og regnar, kan det fort bli litt kaldt. Dette har selvfølgelig Bergen kommune tenkt på, og såtte opp "busskur", med tak og veggar. Der skal du liksom kunne få stå i ly, men ser ein nærmare på desse skura, så skjønner ein at det er noko muffins ute og går. Veggane til skuret er plasert slik at vinden kan blåse rett gjennom frå alle retningar, og med vinden kjem regnet. 

Det er medan eg står der og frys som berre det, at eg kjem til å tenke på befolkningsproblemet til Bergen kommune. Det er slik dei ordnar problemet. Dei legger opp til at folk som er så dumme som meg, som ikkje klarer å kle seg skikkelig, skal fryse i hjel medan dei venter på bussen.......Folk som ikkje klarer å kle seg skikkelig er ikkje noke å samle på, eller kva?

   er du ekstra heldig kjem du ikkje med bussen........

onsdag 15. oktober 2008

Fullmåne


Det er fullmåne. Eg sitter og ete frukost og ser ut. Mørket gøymer fremdeles store deler av landskapet, men det er noko spesielt med skinnet frå månen når den er full. Eg ser opp mot den og føler noko rart skje med kroppen. Det begynner å klø i nasa, den føles oversensitiv ut, som om eg har fått bedre luktesans. Hjarte pumpar raskare og pusten aukar på. Det følest som om eit villdyr vil ut av meg. Det klør i fingrane, som om noke veks. Eg klorer meg fast i spiseboret og prøver å sjå vekk i frå månenskinnet, det er for sterkt, så alt for sterkt. Trangen er alt for sterk, eg vil ut å springe i skogen. Eller.............

AAAAAATJOOOOOO....................

ÅH.......dinna nysinga tar på.....

Finanskrisa

Vår generasjon, eller min generasjon, eller alle generasjonar rundt meg, pluss, minus 5 til 10 år - Eg tru vi har hatt det for bra her i Norge. No meiner eg ikkje at alle har, har hatt det bra på alle måtar, heile tida, men eg tenker meir på levestandarden. Vi har levd/lever (foreløbig) i ei tid der Norge har godt med pengar og samfunnet er bygd opp med eit system som tar seg godt (relativt - ikkje alltid det fungere slik det skal), av oss. Vi har det vi treng og vi klager fordi vi ikkje FÅR nok penger med staten slik at vi kan feste og leve livet, endå litt meir i studietida. Greit nok, vi har ikkje veldig mykje pengar som studentar, ser den, men poenget er at vi har det veldig godt likavell. 

Vidare får eg snakke meir for meg sjølv. Finanskrisa som rammer verden no kan vere litt urovekkande, men eg føler meg trygg i Norge. Trur ikkje den kan ramme meg. Eg stoler blindt på systema her i landet. Det kjem nok av det som eg allereie har sagt ovanfor. Eg har ikkje nokon grunn til å ikkje stole på det, det har fungert bra så lenge eg kan huske og eg har fått det meste eg trenger og sikkert litt til. 

Men eg har lite peiling på økonomien og kva som skal til for at Norge skal bli betydlig ramma, ramma slik at eg merkar det.

I dag trudde eg i midlertid at DET hadde skjedd. Eg og noken i klassa skulle på kino, WALL-E (var foresten veldig, veldig bra film). Den starta ti over hal sju. Vi kom litt tidlig, pga at eg hadde rota litt med tida (ikkje alltid så lett å holde kontroll på dinna tida, sekunda, minutta...). Veldig mykje folk, som skulle på kino i dag. Så vi kjøper bilettane våre og stiller oss for å vente på at vi skal bli "blinka" inn i salen. 

Ein pleier å få sleppe inn ca 10 min før filmen skal begynne, men dinna gongen vart vi ståande. Klokka nærma seg filmstart, men ingenting skjedde. Det auka med folk og begynte å bli trangt. Klokka fortsatt og vi vart ståande i ein klump med folk i endå 15 min. Då var klokka 5 på sju og vi var 15 min forsinka. Eg merka ein uro spre seg i folkemengden. Kva skjer? Kvifor slepp vi ikkje inn? Kvifor får vi ikkje sjå film? Desperasjon. Vi begynte å merke presset bakfrå, fleire folk toga framover. Eg såg for meg, meg sjølv bli trampa ned, akkurat som folk blir på konsertar. 

Klokka ti over sju slår det ned i meg som eit lyn. Finanskrisa har nådd til og med inn i vestlandsfjordane og MB - kinoen. Kinoen er gått konkurs, dei kan ikkje vise film fordi dei i eit siste desperat forsjøk på å rette opp balansen har seldt filmkanonene. Bilettfolka er bytta ut med vektarar, som begynner å sjå litt usikre ut. I frykt for gemyttar, så tør dei ikkje anonsere den katostrofale hendinga...............

 

Eit voldsomt lettelsens utpust går gjennom heile folkemassen. Klokka er ti på hal åtte og lampene har begynt å lyse. Vektarane tørker svetten av panna og slepp folk inn. Kinoen begynner nokså fort og alle går heim, fornøgde etter ein god film.

Heldigvis hadde ikkje finanskris komt endå, likavell, men eg trur eg skal vere meir på vakt frå no. Kanskje det norske systemet ikkje er skuddsikkert alikavell???


mandag 13. oktober 2008

Figurar....figurar


I tilleg til Kvalitetsledelse (der vi lærte om heisekranaI), så har vi eit fag som heiter "Integrert prosjektledelse". Det går i grunnen ut på mykje av det samme. Foreleseren her er litt bedre og snakke for seg, men likevell oppstår det litt problemer. Faget til no, består i og forstå mangen (ved første augekast), meiningslause figura. I desse faga er ein blant anna veldig glad i tosidige piler (les meir om dette i Arne sin blogg - link til høgre). Kan gå litt på gjensidige forhold og slikt. Eg har prøvd å lage ein figur som ilustrer forholdet mellom oss og lærer i dette faget. Det er ikkje så gjensidigt, så eg fikk ikkje brukt tosidige piler.

Forklaring på figur i stikk-setningsform:

- Vi får ein haug med vanskelige figurar som vi må skjønne.

-Vi må levere tilbake figurar som er veldig lette og sjølvforklarande (innlevering).

-Læreren vår nektar og bruke nettportalen til skulen (its learning).

-Faglærer gir info til hjelpelærer, som legger dette ut på its learning.

-Ved innlevering må vi sende mail til Faglærer.

-Litt ekstra grønne piler og spørsmåltegn i boksane er berre for å forvirre litt ekstra, noko som er vanlig praksis i dette faget.

-Kombinasjonen av norsk og engelsk er og noko av det viktigaste for å få ein god figur (dette har eg lært i det andre faget; kvalitetsledelse)

torsdag 9. oktober 2008

Kvalitetsledelse

I går hadde vi nok ein givande time i det flotte faget vårt "Kvalitetsledelse". Forelesninga varte frå 13.00 til 15.30 og i begynelsen var det ganske bra oppmøte, men folk forsvant med eksponensiell fart. Til slutt satt omtrent 10% igjen. Lurer litt på kvifor alle gikk. Det var jo ei veldig spennande forelesning. Eg lærte blant anna at viss du skal lage ei heisekran, så er det ikkje nok at den klarer å løfte 1000 kilo, du må og tenke på at den kanskje må løfte meir enn det og..............viktig lærdom som eg skal ta med meg vidare i livet. Kanskje får eg bruk for det når eg blir leiar i Bergen heisekranforening. 

Det eg ellers satt igjen med var at om ein skal reise med fly, så er det viktig å lande trykt.....heldigvis har flyselskapa allereie skjønt det poenget. 

Viss du vil vite meir om dette herlige faget, kan du sjekke ut bloggen til Arne (link på venstre side).

søndag 5. oktober 2008

............i kål

Har vore heime med mine foreldre dinna helga. Alltid kjekt å komme heim av og til. Får mykje god mat og så klarer eg å slappe skikkelig av. I dag (søndag) hadde vi fårikål, noke som eg synst er sjukt godt. Satt litt og tenkte på opprinelsen av navnet til denne fantastiske retten.

Kanskje ikkje alle som veit ditta, men det starta med eit problem på den tida då sauen endå var ville farlige dyr. Ein hadde store problemer med at desse ville fåra maula kål frå åkerane. Dette problemet hadde ein i mangen miliona år, heilt fram til at ein fikk utvikla rifla. Og då kan dokke tenke dokke kor glad bonden blei, når han fikk  det nye smilet på døra, levert av Posten. Han gikk rett ut i åkeren og skaut fåret. Kona synst litt synd på fåret, som likte seg så godt i åkeren og tenkte at ho ville forevige dyrest siste ønske og laga retten........ja dokke tippa riktig........"får i kål"

Tenker at her kan notidas hageeigarar læret litt. Problemet med Iberiasneglen, kan fiksast lett ved å innføre sneglikål.........nam